– Tusenvis av disse varmepumpene er av så dårlig kvalitet at de slutter å virke etter en tid. En annen feil mange gjør er å montere pumpen selv uten å følge bruksanvisningen, sier skadesenterleder Trond Anfinsen i If. Varmepumper er fortsatt et relativt nytt produkt som svært mange har skaffet seg. Derfor har If påbegynt en større kartlegging av skadesaker for å finne ut mer om sammenhengen mellom kvalitet og skadeomfang.

Ytre påvirkning

Varmepumper omfattes av villaforsikringen, på samme måte som integrerte hvitevarer, varmekabler varmtvannsbeholder. Forsikringen dekker skader som følger av direkte lynnedslag eller såkalt elektrisk fenomen, som for eksempel at det ved en feil kommer mer strøm inn i nettet enn det skal.

Forsikringen dekker ikke mekaniske feil eller feil som følge av feilmontering. Av de 80 erstatningssakene If har hatt hittil i år, har halvparten endt med avslag fordi varmepumpen gikk i stykker av seg selv. Sakene gjelder hovedsakelig luft-til-luft-varmepumper, som er den klart vanligste varianten.

– En feil mange gjør er å kjøpe varmepumpe hos mer eller mindre useriøse forhandlere, på supermarkedet, eller ved å importere direkte selv. Ofte står da kjøperen for monteringen selv også, sier Anfinsen.

– De som fikk erstatning oppfylte kravene om ytre påvirkning. Det er også et mønster at dette er varmepumper av god kvalitet, kjøpt av seriøse aktører, sier han. Han mener varmepumper til 4000-5000 kroner bør få varsellampene til å lyse. Minst 20 000 Du bør opp i over 22 000 kroner inkludert montering for å få en ordentlig varmepumpe, mener Ole Nordbrenden i rørleggerkjeden Varme & Bad.

– Da får du bedre garantier og oppfølging dersom det skjer noe. Og de tåler en skikkelig norsk vinter, som den vi har i år, sier Nordbrenden, som sier han helt bevisst har holdt de billige varmepumpene unna sortimentet.

– På de billigste kan det stå at de yter like mange kilowatt som de dyrere pumpene. Hvordan kan de klare det, lurer jeg på da. Det er nok ofte så enkelt som at billige varmepumper har billige komponenter og mindre kompressorer, som må opp i høyt turtall for å klare høyere effekter. Og høyt turtall gir kortere levetid, særlig når komponentene er billige, sier Nordbrenden. Ifølge Varme & Bad tar etterspørselen varmepumper seg opp når temperaturen synker og avisene begynner å skrive om strømpriser. Nordiske modeller

– Varmepumper kan brukes til både oppvarming og kjøling. Alle kan brukes til kjøling, men ikke alle er like gode til oppvarming i et nordisk klima, med ned mot 20 minusgrader om vinteren, sier daglig leder Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening. Også han ber folk være skeptiske til supertilbud på varmepumper.

– De kjente merkene har laget egne modeller som takler nordisk klima. Vi anbefaler derfor å kjøpe de kjente merkene, og gjennom autorisert forhandler tilknyttet hovedimportør, sier Baardsen.

• Les mer her om hvordan varmepumper oppfører seg i kulda.
• Sjekkliste for deg som planlegger anskaffelse av varmepumpe.

Oslo (NW): Mange av oss er redde for bruk av gass, men tar likevel lett på sikkerheten, viser en ny undersøkelse. Her ser du hvor mye sprengkraft det er selv i en liten propanboks (se video).

15 prosent føler ubehag eller er litt redde i nærheten av installert gass, som gassgrill og gasskomfyr. Samtidig svarer 28 prosent at de ikke utfører vedlikehold, i en undersøkelse TNS Gallup har gjort for If Skadeforsikring.

– Gass er førsteklasses å bruke, men må brukes med vett og forstand. Det er et paradoks at så mange tar lett på vedlikeholdet når samtidig en så stor andel sier at de ikke føler seg trygge i nærheten av gass, sier informasjonsdirektør Jack Frostad i If Skadeforsikring.
En betydelig høyere andel av kvinner enn menn oppgir at de ikke liker å oppholde seg i nærheten av gass, hver femte kvinne, mot bare hver tiende mann.

Voldsom kraft

På If Sikkerhetssenter i Hobøl får kursdeltakerne se hvor mye kraft det er i propangass. En gassboks på 190 gram (en sånn du for eksempel bruker til primus på tur) går i lufta med et kjempesmell når den utsettes for sterk varme.
– Når denne relativt lille boksen eksploderer, er trykket stort nok til å flytte kjellerveggene dine dersom du har lagret boksen ulovlig der. Propangass utvider seg 250 ganger når den eksplodere, sier fagsjef Ronny Tande ved If Sikkerhetssenter.
Gassbeholderen du bruker til grillen er mer enn dobbelt så stor, som regel 450 gram.
Det er ulovlig å lagre gass i kjelleren og på loftet, selv om mange gjør det. Hver tiende gasskolbe til grill eller terrassevarmer oppbevares ulovlig, viste en If-undersøkelse fra før jul.

– Tenk deg hvis det begynner å brenne i et borettslag, der beboerne har lagret gass inne i leilighetene sine. Gass skal oppbevares på verandaen, i garasjen eller i en utendørs bod, ikke på loft eller i kjeller, sier Tande.
I en boenhet er lov å lagre maksimalt 55 liter gass (litt over to 11-kilos flasker). I en garasje, utvendig bod, båthus eller lignende, er grensen 90 liter.

Husk å bøye

Det blir stadig vanligere å grille med gass. Hver tredje nordmann har en gassgrill stående ute.
En sjekk om utstyret er i orden er ganske fort gjort.
– Ta en bøyetest på slangen, for å sjekke at den ikke er blitt gammel og sprø. Bytt slange annethvert år, så er du sikker, sier Tande.
En lekkasjetest kan gjøres ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Bobler betyr utett.
Fett brenner godt, derfor bør du være særlig nøye med å rengjøre fettoppsamleren under grillen. Av samme grunn bør gassbeholderen ikke stå rett under grillen, men ved siden av.

– Skulle skaden skje, at du får en lekkasje og gassen antennes, er det aller beste rådet å rett og slett stenge av gassen. Det er ikke fare for at gassbeholderen eksploderer, og ved å kaste på vann eller slukke med pulver risikerer du bare at brennende fett sprer seg, sier Ronny Tande ved If Sikkerhetssenter.

GASSVETTREGLENE:

1. Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft.
2. Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme.
3. Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist.
4. Finn eventuelle lekkasjer snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet.
5. Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1,5 meter. Bruk slangeklemmer.
6. Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær.
7. Steng for gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det oppstår brann.
8. Hold alltid apparat og beholder i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader eller defekter som oppstår. La propanforhandler gjøre kontroll og eventuell overhaling av apparat og anlegg med jevne mellomrom.
9. Studer monterings- og bruksanvisning nøye før apparat og anlegg tas i bruk. Spør forhandleren dersom det er noe du er i tvil om.

(Utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sammen med gasselskapene.)

– Det lureste man kan gjøre før man drar på sommerferie er å stenge hovedstoppekrana i boligen. Hadde flere gjort det, ville mange store vannskader blitt unngått, sier rørlegger Gerhard Aamodt i Aamodt VVS Varme & Bad.
Selv om naboen skal vanne blomstene, er det bedre å gi ham en nøkkel så han kan låse seg inn og åpne stoppekrana hver gang, mener rørleggeren.
– Når folk reiser bort på ferie og det oppstår en vannlekkasje, kan skadene bli katastrofale fordi det kan dryppe og lekke vann over en lang periode før lekkasjen blir oppdaget. Vi får flere slike oppdrag om sommeren nå enn tidligere, sier rørlegger Gerhard Aamodt i Varme & Bad.

Alle boliger er utsatt

I fjor ble det satt enda en rekord i forsikringsutbetalinger på grunn av brudd i vannledninger, ifølge Finansnæringens Hovedorganisasjon, FNH. Halvparten av skadene skjer i sommerhalvåret, og andelen vannskader om sommeren er økende. 7000 av skadene skjer i juli.
Forsikringsbransjen tror vannskadene kommer til å øke i årene fremover, både for eldre boliger og nybygg.
– Det ble bygget mange boliger i perioden 1950-1980, og få har byttet ut vannledningene, sier Gerhard Aamodt.
Men også i nybygg er det udetonerte vannbomber. En undersøkelse som ble gjort av Sintef og FNH av nybygg i Oslo i 2007, viste at 85 prosent av byggene ikke tilfredstilte plan- og bygningslovens krav til vannskadesikkerhet.

Flere tappesteder

– Folk flest har fått langt flere steder i boligen der det kan oppstå vannskader de siste årene. Det gjelder både flere toaletter, dusjer, oppvaskmaskiner og amerikanske kjøleskap med vanndispenser. Vi har opplevd at vannspruten har stått i taket, og da blir det raskt en stor skade, sier Gerhard Aamodt i Varme & Bad.
Både gamle og nye toaletter kan sprekke uten forvarsel, og vannledninger til amerikanske kjøleskap har vist seg å være svake punkter som kan gi vannlekkasje.

– Det er alltid ekstra fuktig i bakken om våren, når snøen smelter og trekker ned i jorda. Iberiaskogsneglen, som også kalles brunsnegl, er helt avhengig av fuktighet for å overleve, sier Arild Andersen i Bioforsk.
Det er de små, unge sneglene som overvintrer. Under snøen er det gode overlevelsesmuligheter for sneglene.
– Bortsett fra et par uker med barfrost rundt jul på Østlandet, har det vært mye snø i store deler av landet i vinter. Selv i 20 minusgrader kan det være fuktig og lunt med rundt null grader under snøen, sier Andersen.

Start tidlig

– Ikke vent til Iberiaskogsneglen har blitt et stort problem i hagen din. Start tidlig så du tar knekken på sneglene før de vokser seg store og får lagt egg, sier Peter Hjuler i Bayer Garden, som står bak sneglemiddelet SmartBayt.
Mattilsynet godkjente SmartBayt i rekordfart i fjor, ettersom bekjempelse av Iberiaskogsneglen er et viktig satsningsområde. Middelet inneholder jernsulfat, og konsentrasjonen er 60 prosent sterkere enn i andre sneglemidler.
– SmartBayt fungerer som et attraktivt åte og gjør at sneglene opplever en falsk metthetsfølelse. Sneglene søker ned i jorda og dør, så hageeierne slipper å se de døde sneglene, sier Peter Hjuler.
Ifølge Arild Andersen i Bioforsk gir det ekstra god effekt å strø ut SmartBayt allerede nå på våren mens sneglene er små. Da trengs det mindre av middelet for å oppnå dødelig dose.
Slimete problem
Iberiaskogsneglen sprer seg svært raskt blant annet fordi den utskiller mye slim som avskrekker naturlige fiender.

– For mange betyr hagen mye, og det er en stor skuffelse å finne oppspiste blomster og slim der man hadde gledet seg til å se resultatet av det man plantet i fjor. Dessuten frister det ikke å gå barbent i en hage full av slimete snegler, sier Andersen.
Peter Hjuler i Bayer Garden anbefaler å spre SmartBayt jevnlig i løpet av sneglesesongen etter hvert som nye snegler dukker opp.
– Selv om man stadig finner nye snegler i hagen, betyr ikke det at middelet ikke virker. Det kan komme til nye snegler hele tiden. De trives spesielt godt rundt fuktige komposthauger og knauser, sier Hjuler.

Tåler regn

– Kunder som brukte SmartBayt i fjor, forteller at middelet holder lenge selv om det regner, sier han.
Sneglene går gjerne løs på prydplanter og grønnsaker. Det er ufarlig å strø sneglemiddelet på spiselige planter, og du kan bruke det på kun den delen av hagen som er angrepet.
En kilo til rundt 250 kroner dekker et område på 200 kvadratmeter.
– I fjor var det en tørkeperiode fra midten av mai til midten av juni, og den tok knekken på en del av sneglene mens de var små og ekstra utsatt for uttørking. Vi får håpe dette gjør at vi ser færre snegler denne våren, sier Peter Hjuler. Voksne snegler er ensfargede og måler 70-150 mm. Fargen varierer fra lys oransje til mørkebrun.

– Vannsjekken er en sikkerhetskontroll som skal kunne påvise feil og mangler som i verste fall kan forårsake fremtidige vannskader, sier Kjell Dammen i Varme & Bad Lier Rørleggerforretning.

Kontrollen gjennomføres av en sertifisert rørlegger som i etterkant gir en skriftlig rapport. I rapporten står det hva som er kontrollert og en vurdering av hvert enkelt punkt.

– Sjekklisten omfatter alle VVS-installasjoner i boligen, som vaskemaskin, oppvaskmaskin, toalett, varmtvannsbereder, vannrør og koblinger, sier Dammen.

Sluk-slurv

Også sluk blir kontrollert.

– Svært mange vannskader oppstår rundt sluk. Det slurves ofte med membraner rundt sluk på bad, sier Kjell Dammen.

Mange pusser også opp badet uten å skifte ut rør og koblinger. Folk glemmer at rør har begrenset levetid.

Ifølge Sintef Byggforsk ble det i fjor registrert rundt 60 000 vannskader i Norge, og gjennomsnittsskaden koster rundt 40 000 kroner å utbedre. I fjor utbetalte forsikringsselskapene 2,3 milliarder kroner i erstatninger etter vannskader i norske boliger.

Skader som utvikler seg over tid, dekkes vanligvis ikke av boligforsikringen.

– Vi regner med at det totale skadeomfanget er på over tre milliarder kroner. Skader for én milliard dekkes altså ikke av forsikringen, og blant disse er det mange skader forårsaket av membranfeil, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum i Byggforsk.

Han tror problemene bare vil øke i årene fremover, både fordi det er mye slurv og fordi det er kommet mange nye produkter som monteres feil.

Garanti på jobben

– Vannsjekken innebærer ikke åpning av byggtekniske konstruksjoner og VVS-anlegg, og sjekken er ikke en garanti for at man ikke kan få vannskader. Men vi kan avdekke mange risikofaktorer, sier Kjell Dammen i Varme & Bad.

Dersom rørleggeren finner feil som så blir utbedret, får man ordinær garanti på arbeidet.

Rørleggerkjeden Varme & Bad har inngått avtale med Huseiernes Landsforbund om vannsjekken. Medlemmer av forbundet får utført vannsjekken for en tusenlapp, mot ordinær pris 1500 kroner.

Mer informasjon finner du på nettstedet www.vannsjekken.no

Og i stedet for å gi bort eller selge ting vi ikke har bruk for, så kaster vi det. Det er på tide å endre litt holdninger.

For alle som har vært på søppelfyllinga å kastet litt søppel så vet dere hva jeg skriver om. Man blir til stadighet overrasket over hvor mye bra ting som kastes. Møbler som ser nye ut. Elektronikk tilsynelatende uten feil. Malerier, nips, klær og annet som fremdeles har høy nytteverdi. Vi er så definitivt blitt det nye søppellandet.

Loppemarked

Min erfaring er at loppemarkedene ikke sliter med å få tak i lopper. Idrettslag og skolekorps gjør fortsatt gode penger på disse arrangementene. Allikvel klarer ikke disse arrangementene å ta unna en brøkdel av søppelberget. De er vel for små i den store sammenhengen? Noen ildsjeler har satt seg som mål å skape mer blest om loppemarked, og laget siden Loppemarked.info, en nettside med opplysninger om de forskjellige loppemarkedene som arrangeres.
(Saken fortsetter under bildet)

Verdens største loppemarked

Warrensburg

Det er mye rart nordmenn velger å adoptere fra Statene. Alt fra obskure merkedager til usunne matskikker. Er det en ting som hadde gavnet oss alle, så er det å adoptert ideen om garage sale. Men vi må gjøre det noe annerledes i Norge, for her ønsker vi ikke at naboene ser hva vi skal selge, eller hvilken tilstand vi selger det i. Vi vil heller ikke gi noe inntrykk av at vi trenger å selge noe. “For vi er jo ikke fattige”
I Warrensburg, nord-øst i USA arrangeres verdens største garasjesalg.

The Warrensburg Garage Sale strekker seg kilometer etter kilometer. Her kommer selgere fra hele USA for å bedrive aktivt miljøvern.

Ikke verdens største, men størst i Norge?

Nå trenger vi ikke sette oss som mål å bli størst i verden, men denne ideen kan vi adoptere. I Trondheim har vi en flott tomt ved Granåsen Hoppbakke. Hva om vi en gang i året arrangerte et stort garasjesalg der? Vi fikk være litt anonyme, blant den store massen, vi kunne møte andre, og vi fikk muligheten til å bli best i klassen – noe som er særdeles viktig for oss nordmenn. Og vi kunne tjent oss litt penger, eller vi kunne gitt bort pengene til et fint formål – det vil være opp til selger.
I andre norske byer er det andre godt egnet tomter for dette formålet. Vi trenger bare noen ildsjeler som tar tak i ideen og gjennomfører den….

Ideen er sådd, er det noen som tar hansken? Meld din interesse i forumet.

Det er verdt å vise barnerommet ekstra omtanke når det skal pusses opp. Vi omgir oss med kjemikalier, og barnerommet er ikke noe unntak. Maling dunster, og det gjør også laminater du legger på gulv, vegger og tak.

Her får du tipsene for tryggest oppussing av barnerommet.

Jon-Kåre Egeland, kjemisk rådgiver på Teknologisk Institutt, tror ikke det er noe stort problem med kjemikalier på barnerom. Tommelfingerregelen er å holde seg til kjente merker, som du har tillit til holder seg til godkjente stoffer.

Er det trygt å bruke alle typer vanlige interiørmalingstyper?

- Ja, men vannbaserte er å foretrekke på grunn av avdamping av løsemidler. Løsemiddellukten kan sitte i lenge. Jotun har kommet med en ny maling, Sens. Den har ingen emisjon, og markedsføres sammen med Norges Astma og Allergi Forbund. (Emisjon: utsending, utstråling, f.eks av elektroner, gass, lys)

Er det noen kjemikalier man skal unngå?

- Man skal unngå å bruke impregnering ment for utendørsbruk inne. Alt for mange har problemer med sopp og råte, og bruker midler mot dette feil.

Hva med gass fra eksempelvis sponplater, laminat og lignende, er dette helt harmløst?

- Sponplater kunne tidligere ha betydelig avgassing av formaldehydgass – en gass som kan være irriterende, allergifremkallende og kreftfremkallende. Moderne produserte sponplater har meget lav formaldehydavspaltning. De oppfyller den såkalte E1-normen. Det kan imidlertid finnes sponplater på markedet som er importert fra øst-europa som ikke oppfyller denne normen. Forbrukerne må derfor være på vakt.

Er det noen typiske feil som begås når man skal pusse opp barnerom?

- Det beste er å ikke pusse opp umiddelbart før nedkomst. Det bør gå god tid slik at den verste emisjonen har gitt seg. Varme og utlufting gir hurtig forbedring.

Vet du om barn er mer utsatt for farlige kjemikalier i forbindelse med oppussing i hjemmet?

- Barn er mer sensible enn voksne. Barn er lavere, og leker mye på gulvet. Der er det mer støv, og mer gasser. Gassene er som oftest tyngre enn luft. Barn er generelt mer følsomme for kjemikalier enn voksne, da kroppene deres ikke har så godt utbygd forsvarsapparat.

Er dette et konstruert problem, eller er det grunn til å følge ekstra nøye med når man pusser opp barnerommet?

- Kanskje ikke noe større problem enn ved oppussing av andre rom. Det er ingen grunn til ikke å være bevisst, men dette gjelder all oppussing i hjemmet. Kjøp produkter fra kjente, seriøse produsenter, unngå i størst mulig grad produkter som er faremerket.

Mer informasjon finner du på Helsenytt.

– Antall henvendelser om inneklima øker voldsomt. For tiden har vi tre spesialsykepleiere som besvarer telefonhenvendelser om dette, sier fagsjef Britt Ann K. Høiskar i Norges astma- og allergiforbund (NAAF).

Nå skal NAAF arrangere en stor inneklimakonferanse på Beitostølen. Byggebransjen, offentlige etater, bedrifter med ansvar for drift og forvaltning av offentlige og private bygg og en rekke organisasjoner og yrkesgrupper knyttet til byggfag skal delta.

Temaer er blant annet fukt, muggsopp og råteskader, sammenhengen mellom energiøkonomisering og inneklima samt inneklima i yrkesbygg, skoler og barnehager. Konferansen arrangeres 14. og 15. oktober.

Bredt samarbeid

Norges astma- og allergiforbund legger vekt på dialogen med byggebransjen. Sammen med Tekologisk Institutt har NAAF blant annet bidratt i utviklingen av konseptet Friske Hjem fra Systemhus.

– Friske Hjem er vårt samlebegrep på alle tiltak som gir godt inneklima i nye hus. Det omfatter planlegging og materialvalg, selve byggeprosessen, energibruk og ventilasjon, sier markedssjef Anders Paulsen i Systemhus.

Boligleverandøren blir blant utstillerne på Beitostølen.

Ventilasjon og varme

– God ventilasjon er avgjørende for inneklimaet. I alle hus vi bygger blir uteluften filtrert før den blåses inn i huset. Varmen fra den brukte luften gjenvinnes og varmer opp inneluften før den blåses ut av boligen. Resultatet er frisk luft og lavt energiforbruk, sier markedssjef Anders Paulsen i Systemhus.

Oppvarmingskilder og renhold påvirker også inneklimaet i stor grad.

– I oppholdsrom bør ikke temperaturen overstige 22 grader, og luften bør være tørr innendørs. En sentralstøvsuger er å anbefale, for å suge alle støvpartikler ut av boligen, sier Anders Paulsen.

Ifølge Systemhus er det også lurt å begrense bruken av vann og annen væske i rengjøringen, fordi forskning viser at høy temperatur og fuktig luft har negativ innvirkning på inneklimaet.

Mange plages

– Inneklima og luftforurensning antas å være to viktige årsaker til den voldsomme økningen i forekomsten av astma, allergi og eksem, sier Britt Ann K. Høiskar.

Siden 1950-tallet er antallet nordmenn som er berørt av disse problemene mangedoblet.

– Vi regner med at om lag 1,4 millioner mennesker her i landet har astma, allergi eller eksem eller en kombinasjon av dette, sier Britt Ann K. Høiskar.

(Artikkelen er skrevet av Newswire på oppdrag fra Systemhus)

PussOpp.no maner til dugnad slik at vi slipper å vente på at byråkratene skal komme til enighet

En undersøkelse av Kommunenes Sentralforbund (KS) viser at det vil koste ufattelige 64.6 milliarder kroner å få skolene i forsvarlig stand. Undersøkelsen avdekker manglende ventilasjon, fuktskader, lekke tak og falleferdige vegger.

Elevorganisasjonen mener at dette helt klart bryter med elevenes arbeidsmiljølov, og tenker nå på om de skal gå til politianmeldelse. Utdanningsforbundet er heller ikke særlig overrasket over resultatet fra undersøkelsen. – Vi må bare beklage at barns arbeidsplass blir så lite verdsatt at de får lov til å forfalle. Et så dårlig arbeidsmiljø er helt uakseptabelt og fører til at elevene lærer mindre, sier Hjetland til VG.

Dugnad

Nå er det kanskje ikke så mye legfolk kan gjøre av store oppussingsprosjekt på skolene, men mye kan gjøres av den jevne oppusser også. Slik som malingsarbeider, flikking av vegger og isolering av vinduer som trekker.

Det er kanskje på tide vi tar kosten i egen hånd, og viser kommunebyråkratene at dette er for viktig til at man kan la skolenes forfalle som i dag. La den berømte norske dugnadsånden vise hva den er god for, og at det ikke bare blir med praten.

PussOpp.no gir deg råd om hvordan du allikevel kan spare strøm i standbymodus.

– Det er nok mange som kjøper en ny TV uten å tenke på dette. Kjøleskap og andre hvitevarer holder et ganske konstant energiforbruk. Med TV øker dette hele tiden, sier prosjektleder Mikael Holst i den svenske Energimyndigheten til svenske E24.

Standbymodus hjelper ikke

Mange nye TVer lar seg heller ikke slå av på vanlig vis. Knappen som bryter strømmen er ofte gjemt bak på TVen, og det er åpenbart ikke meningen at de skal slås helt av mellom bruk. Også standbymodus bruker en del strøm.

(Foto: ClasOhlson)

Enkel løsning Løsningen for å slå TVen helt av, er ganske enkel. Ofte står TVen sammen med annet elektronisk utstyr som en medieforsterker, spillutstyr, DVD-spiller eller en VHS-spiller. I elektrobutikkene finner du forgrenere med master/slave funksjon.

Disse forgrenerne kutter strømmen når masterapparatet er avslått. Eksempelvis kan du sette VHS-spilleren som master.

Når VHS-spilleren er avslått vil strømmen være fullstendig kuttet på slavekontaktene. Ulempen er selvsagt at VHS-spilleren må være påslått for at de andre apparatene skal virke. Det beste er å bruke et apparat som uansett er påslått når du skal se på TV, som master. For eksempel medieforsterker, dersom du bruker det.

Prisen ligger på rundt 200-400 kroner. Undertegnede fant disse på Lidl til 90 kroner stykket, men den tid er desverre over.