En av jordas mest hardføre vekster lar seg ikke stoppe av hyppig renhold. Oppvaskmaskinen er tilholdssted for flere typer gjærsopper.

Til tross for at livsoppgaven til en oppvaskmaskin er å rengjøre kopper og kar, så er ikke den renselsesprosessen nok til å ta livet soppen.

En undersøkelse publisert i tidsskriftet Fungal Biology avslører kolonier med gjærsopp i pakningene rundt døra på oppvaskmaskiner. Enkelte av soppene kan utgjøre en fare for mennesker med dårlig immunforsvar, viser forskningen.

Sopp er kjent for å være spesielt hardføre. Og til tross for det ugjestmilde miljøet i en oppvaskmaskin, så ser soppen ut til å stortrives der. Flesteparten av de kontrollerte oppvaskmaskinene hadde soppinfeksjon.

Klorin

Mistenker du soppinfeksjon bak gummipakningen på din oppvaskmaskin, så kan det være lurt å vaske med klorin. Er pakningen ekstra hardt angrepet, så er det mulig å bytte hele pakningen.

Kilder: Forskning.no og NRK.no

Oslo (NW): Svært mange nordmenn vet ikke om de har montert vern mot lynskader, viser en ny undersøkelse.

36 prosent svarer at de ikke vet om de har overspenningsvern i sikringsskapet, viser en undersøkelse fra If Skadeforsikring. Enda flere, 44 prosent, vet ikke om de har overspenningsvern på stikkontakter i huset.

– Vi går inn i den store lynmåneden juli, da tordenbygene tar knekken på datamaskiner, fjernsyn og frysere i hopetall. Nordmenn har mye å spare på å oppgradere kunnskapen sin om lynvern, sier assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring.

I 2010 utbetalte selskapet alene nesten ti millioner kroner i erstatning etter lynskader i privatboliger og hytter. Året før var beløpet tre ganger så stort.

– Ubrukelig vern

– I de fleste hjem jeg er inne i, har folk montert billige og ubrukelige pluggbare vern. Disse er testet etter normer som ikke er tilpasset norske spenningsforhold. Sørg for at du har et FG-godkjent vern, sier elektrokonsulent Jørn Holtan.

Men det er ikke nok bare med vern i stikkontakten. Du bør også ha et såkalt primærvern. Det plasseres som regel i sikringsskapet og ser ut som en automatsikring, bare uten vippepinnen. Bor du i borettslag, er vernet plassert enten i hovedsikringsskapet til blokka eller i hvert enkelt skap.

Fra 1. juli i fjor ble slikt vern påbudt i alle nye boliger og ved rehabilitering av eksisterende.

– Vernet i sikringsskapet beskytter de fleste uttak, mens finelektronikk trenger et ekstra vern i både stikkontakten og internett- eller antenneuttaket. Du får kjøpt komponenter som kombinerer vern av strøm- og signalinntaket til dataen eller fjernsynet, sier Holtan.

Han anslår at ettermontering av overspenningsvern i sikringsskap koster rundt tusenlappen for nyere skap og 1500-2500 kroner for eldre skap. FG-godkjent vern i stikkontakt ligger på 500-1000 kroner.

Trekker ut kontakten

Men noen tar lynforberedelsene på alvor. Hver tredje sier at de har overspenningsvern i sikringsskapet, hver fjerde at de har på en eller flere stikkontakter i huset.

Mer enn seks av ti gjør det aller sikreste: Trekker ut kontakten.

– Svakheten ved den metoden er at tordenværet kan komme mens du er borte og ikke har husket å trekke ut kontaktene før du dro. Det er også begrenset hvilke apparater man kan bruke metoden på, sier Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring.

Lynet slår ned i gjennomsnitt 45 000 ganger i juli i Norge. Dette er av typen sky-til-bakke-lyn, den farligste typen for mennesker og hus.

Av: Kjell M. Kaasa for Newswire.

Varmepumper er fortsatt et relativt nytt produkt som svært mange har skaffet seg. Derfor har If påbegynt en større kartlegging av skadesaker for å finne ut mer om sammenhengen mellom kvalitet og skadeomfang.

Ytre påvirkning

Varmepumper omfattes av villaforsikringen, på samme måte som integrerte hvitevarer, varmekabler varmtvannsbeholder. Forsikringen dekker skader som følger av direkte lynnedslag eller såkalt elektrisk fenomen, som for eksempel at det ved en feil kommer mer strøm inn i nettet enn det skal.

Forsikringen dekker ikke mekaniske feil eller feil som følge av feilmontering. Av de 80 erstatningssakene If har hatt hittil i år, har halvparten endt med avslag fordi varmepumpen gikk i stykker av seg selv. Sakene gjelder hovedsakelig luft-til-luft-varmepumper, som er den klart vanligste varianten.

– En feil mange gjør er å kjøpe varmepumpe hos mer eller mindre useriøse forhandlere, på supermarkedet, eller ved å importere direkte selv. Ofte står da kjøperen for monteringen selv også, sier Anfinsen.

– De som fikk erstatning oppfylte kravene om ytre påvirkning. Det er også et mønster at dette er varmepumper av god kvalitet, kjøpt av seriøse aktører, sier han. Han mener varmepumper til 4000-5000 kroner bør få varsellampene til å lyse. Minst 20 000 Du bør opp i over 22 000 kroner inkludert montering for å få en ordentlig varmepumpe, mener Ole Nordbrenden i rørleggerkjeden Varme & Bad.

– Da får du bedre garantier og oppfølging dersom det skjer noe. Og de tåler en skikkelig norsk vinter, som den vi har i år, sier Nordbrenden, som sier han helt bevisst har holdt de billige varmepumpene unna sortimentet.

– På de billigste kan det stå at de yter like mange kilowatt som de dyrere pumpene. Hvordan kan de klare det, lurer jeg på da. Det er nok ofte så enkelt som at billige varmepumper har billige komponenter og mindre kompressorer, som må opp i høyt turtall for å klare høyere effekter. Og høyt turtall gir kortere levetid, særlig når komponentene er billige, sier Nordbrenden. Ifølge Varme & Bad tar etterspørselen varmepumper seg opp når temperaturen synker og avisene begynner å skrive om strømpriser. Nordiske modeller

– Varmepumper kan brukes til både oppvarming og kjøling. Alle kan brukes til kjøling, men ikke alle er like gode til oppvarming i et nordisk klima, med ned mot 20 minusgrader om vinteren, sier daglig leder Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening. Også han ber folk være skeptiske til supertilbud på varmepumper.

– De kjente merkene har laget egne modeller som takler nordisk klima. Vi anbefaler derfor å kjøpe de kjente merkene, og gjennom autorisert forhandler tilknyttet hovedimportør, sier Baardsen.

• Les mer her om hvordan varmepumper oppfører seg i kulda.
• Sjekkliste for deg som planlegger anskaffelse av varmepumpe.

Oslo (NW): Mange av oss er redde for bruk av gass, men tar likevel lett på sikkerheten, viser en ny undersøkelse. Her ser du hvor mye sprengkraft det er selv i en liten propanboks (se video).

15 prosent føler ubehag eller er litt redde i nærheten av installert gass, som gassgrill og gasskomfyr. Samtidig svarer 28 prosent at de ikke utfører vedlikehold, i en undersøkelse TNS Gallup har gjort for If Skadeforsikring.

– Gass er førsteklasses å bruke, men må brukes med vett og forstand. Det er et paradoks at så mange tar lett på vedlikeholdet når samtidig en så stor andel sier at de ikke føler seg trygge i nærheten av gass, sier informasjonsdirektør Jack Frostad i If Skadeforsikring.
En betydelig høyere andel av kvinner enn menn oppgir at de ikke liker å oppholde seg i nærheten av gass, hver femte kvinne, mot bare hver tiende mann.

Voldsom kraft

På If Sikkerhetssenter i Hobøl får kursdeltakerne se hvor mye kraft det er i propangass. En gassboks på 190 gram (en sånn du for eksempel bruker til primus på tur) går i lufta med et kjempesmell når den utsettes for sterk varme.
– Når denne relativt lille boksen eksploderer, er trykket stort nok til å flytte kjellerveggene dine dersom du har lagret boksen ulovlig der. Propangass utvider seg 250 ganger når den eksplodere, sier fagsjef Ronny Tande ved If Sikkerhetssenter.
Gassbeholderen du bruker til grillen er mer enn dobbelt så stor, som regel 450 gram.
Det er ulovlig å lagre gass i kjelleren og på loftet, selv om mange gjør det. Hver tiende gasskolbe til grill eller terrassevarmer oppbevares ulovlig, viste en If-undersøkelse fra før jul.

– Tenk deg hvis det begynner å brenne i et borettslag, der beboerne har lagret gass inne i leilighetene sine. Gass skal oppbevares på verandaen, i garasjen eller i en utendørs bod, ikke på loft eller i kjeller, sier Tande.
I en boenhet er lov å lagre maksimalt 55 liter gass (litt over to 11-kilos flasker). I en garasje, utvendig bod, båthus eller lignende, er grensen 90 liter.

Husk å bøye

Det blir stadig vanligere å grille med gass. Hver tredje nordmann har en gassgrill stående ute.
En sjekk om utstyret er i orden er ganske fort gjort.
– Ta en bøyetest på slangen, for å sjekke at den ikke er blitt gammel og sprø. Bytt slange annethvert år, så er du sikker, sier Tande.
En lekkasjetest kan gjøres ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Bobler betyr utett.
Fett brenner godt, derfor bør du være særlig nøye med å rengjøre fettoppsamleren under grillen. Av samme grunn bør gassbeholderen ikke stå rett under grillen, men ved siden av.

– Skulle skaden skje, at du får en lekkasje og gassen antennes, er det aller beste rådet å rett og slett stenge av gassen. Det er ikke fare for at gassbeholderen eksploderer, og ved å kaste på vann eller slukke med pulver risikerer du bare at brennende fett sprer seg, sier Ronny Tande ved If Sikkerhetssenter.

GASSVETTREGLENE:

1. Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft.
2. Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme.
3. Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist.
4. Finn eventuelle lekkasjer snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet.
5. Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1,5 meter. Bruk slangeklemmer.
6. Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær.
7. Steng for gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det oppstår brann.
8. Hold alltid apparat og beholder i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader eller defekter som oppstår. La propanforhandler gjøre kontroll og eventuell overhaling av apparat og anlegg med jevne mellomrom.
9. Studer monterings- og bruksanvisning nøye før apparat og anlegg tas i bruk. Spør forhandleren dersom det er noe du er i tvil om.

(Utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sammen med gasselskapene.)

– Det er alltid ekstra fuktig i bakken om våren, når snøen smelter og trekker ned i jorda. Iberiaskogsneglen, som også kalles brunsnegl, er helt avhengig av fuktighet for å overleve, sier Arild Andersen i Bioforsk.
Det er de små, unge sneglene som overvintrer. Under snøen er det gode overlevelsesmuligheter for sneglene.
– Bortsett fra et par uker med barfrost rundt jul på Østlandet, har det vært mye snø i store deler av landet i vinter. Selv i 20 minusgrader kan det være fuktig og lunt med rundt null grader under snøen, sier Andersen.

Start tidlig

– Ikke vent til Iberiaskogsneglen har blitt et stort problem i hagen din. Start tidlig så du tar knekken på sneglene før de vokser seg store og får lagt egg, sier Peter Hjuler i Bayer Garden, som står bak sneglemiddelet SmartBayt.
Mattilsynet godkjente SmartBayt i rekordfart i fjor, ettersom bekjempelse av Iberiaskogsneglen er et viktig satsningsområde. Middelet inneholder jernsulfat, og konsentrasjonen er 60 prosent sterkere enn i andre sneglemidler.
– SmartBayt fungerer som et attraktivt åte og gjør at sneglene opplever en falsk metthetsfølelse. Sneglene søker ned i jorda og dør, så hageeierne slipper å se de døde sneglene, sier Peter Hjuler.
Ifølge Arild Andersen i Bioforsk gir det ekstra god effekt å strø ut SmartBayt allerede nå på våren mens sneglene er små. Da trengs det mindre av middelet for å oppnå dødelig dose.
Slimete problem
Iberiaskogsneglen sprer seg svært raskt blant annet fordi den utskiller mye slim som avskrekker naturlige fiender.

– For mange betyr hagen mye, og det er en stor skuffelse å finne oppspiste blomster og slim der man hadde gledet seg til å se resultatet av det man plantet i fjor. Dessuten frister det ikke å gå barbent i en hage full av slimete snegler, sier Andersen.
Peter Hjuler i Bayer Garden anbefaler å spre SmartBayt jevnlig i løpet av sneglesesongen etter hvert som nye snegler dukker opp.
– Selv om man stadig finner nye snegler i hagen, betyr ikke det at middelet ikke virker. Det kan komme til nye snegler hele tiden. De trives spesielt godt rundt fuktige komposthauger og knauser, sier Hjuler.

Tåler regn

– Kunder som brukte SmartBayt i fjor, forteller at middelet holder lenge selv om det regner, sier han.
Sneglene går gjerne løs på prydplanter og grønnsaker. Det er ufarlig å strø sneglemiddelet på spiselige planter, og du kan bruke det på kun den delen av hagen som er angrepet.
En kilo til rundt 250 kroner dekker et område på 200 kvadratmeter.
– I fjor var det en tørkeperiode fra midten av mai til midten av juni, og den tok knekken på en del av sneglene mens de var små og ekstra utsatt for uttørking. Vi får håpe dette gjør at vi ser færre snegler denne våren, sier Peter Hjuler. Voksne snegler er ensfargede og måler 70-150 mm. Fargen varierer fra lys oransje til mørkebrun.

– Vannsjekken er en sikkerhetskontroll som skal kunne påvise feil og mangler som i verste fall kan forårsake fremtidige vannskader, sier Kjell Dammen i Varme & Bad Lier Rørleggerforretning.

Kontrollen gjennomføres av en sertifisert rørlegger som i etterkant gir en skriftlig rapport. I rapporten står det hva som er kontrollert og en vurdering av hvert enkelt punkt.

– Sjekklisten omfatter alle VVS-installasjoner i boligen, som vaskemaskin, oppvaskmaskin, toalett, varmtvannsbereder, vannrør og koblinger, sier Dammen.

Sluk-slurv

Også sluk blir kontrollert.

– Svært mange vannskader oppstår rundt sluk. Det slurves ofte med membraner rundt sluk på bad, sier Kjell Dammen.

Mange pusser også opp badet uten å skifte ut rør og koblinger. Folk glemmer at rør har begrenset levetid.

Ifølge Sintef Byggforsk ble det i fjor registrert rundt 60 000 vannskader i Norge, og gjennomsnittsskaden koster rundt 40 000 kroner å utbedre. I fjor utbetalte forsikringsselskapene 2,3 milliarder kroner i erstatninger etter vannskader i norske boliger.

Skader som utvikler seg over tid, dekkes vanligvis ikke av boligforsikringen.

– Vi regner med at det totale skadeomfanget er på over tre milliarder kroner. Skader for én milliard dekkes altså ikke av forsikringen, og blant disse er det mange skader forårsaket av membranfeil, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum i Byggforsk.

Han tror problemene bare vil øke i årene fremover, både fordi det er mye slurv og fordi det er kommet mange nye produkter som monteres feil.

Garanti på jobben

– Vannsjekken innebærer ikke åpning av byggtekniske konstruksjoner og VVS-anlegg, og sjekken er ikke en garanti for at man ikke kan få vannskader. Men vi kan avdekke mange risikofaktorer, sier Kjell Dammen i Varme & Bad.

Dersom rørleggeren finner feil som så blir utbedret, får man ordinær garanti på arbeidet.

Rørleggerkjeden Varme & Bad har inngått avtale med Huseiernes Landsforbund om vannsjekken. Medlemmer av forbundet får utført vannsjekken for en tusenlapp, mot ordinær pris 1500 kroner.

Mer informasjon finner du på nettstedet www.vannsjekken.no

Og i stedet for å gi bort eller selge ting vi ikke har bruk for, så kaster vi det. Det er på tide å endre litt holdninger.

For alle som har vært på søppelfyllinga å kastet litt søppel så vet dere hva jeg skriver om. Man blir til stadighet overrasket over hvor mye bra ting som kastes. Møbler som ser nye ut. Elektronikk tilsynelatende uten feil. Malerier, nips, klær og annet som fremdeles har høy nytteverdi. Vi er så definitivt blitt det nye søppellandet.

Loppemarked

Min erfaring er at loppemarkedene ikke sliter med å få tak i lopper. Idrettslag og skolekorps gjør fortsatt gode penger på disse arrangementene. Allikvel klarer ikke disse arrangementene å ta unna en brøkdel av søppelberget. De er vel for små i den store sammenhengen? Noen ildsjeler har satt seg som mål å skape mer blest om loppemarked, og laget siden Loppemarked.info, en nettside med opplysninger om de forskjellige loppemarkedene som arrangeres.
(Saken fortsetter under bildet)

Verdens største loppemarked

Warrensburg

Det er mye rart nordmenn velger å adoptere fra Statene. Alt fra obskure merkedager til usunne matskikker. Er det en ting som hadde gavnet oss alle, så er det å adoptert ideen om garage sale. Men vi må gjøre det noe annerledes i Norge, for her ønsker vi ikke at naboene ser hva vi skal selge, eller hvilken tilstand vi selger det i. Vi vil heller ikke gi noe inntrykk av at vi trenger å selge noe. “For vi er jo ikke fattige”
I Warrensburg, nord-øst i USA arrangeres verdens største garasjesalg.

The Warrensburg Garage Sale strekker seg kilometer etter kilometer. Her kommer selgere fra hele USA for å bedrive aktivt miljøvern.

Ikke verdens største, men størst i Norge?

Nå trenger vi ikke sette oss som mål å bli størst i verden, men denne ideen kan vi adoptere. I Trondheim har vi en flott tomt ved Granåsen Hoppbakke. Hva om vi en gang i året arrangerte et stort garasjesalg der? Vi fikk være litt anonyme, blant den store massen, vi kunne møte andre, og vi fikk muligheten til å bli best i klassen – noe som er særdeles viktig for oss nordmenn. Og vi kunne tjent oss litt penger, eller vi kunne gitt bort pengene til et fint formål – det vil være opp til selger.
I andre norske byer er det andre godt egnet tomter for dette formålet. Vi trenger bare noen ildsjeler som tar tak i ideen og gjennomfører den….

Ideen er sådd, er det noen som tar hansken? Meld din interesse i forumet.

PussOpp.no maner til dugnad slik at vi slipper å vente på at byråkratene skal komme til enighet

En undersøkelse av Kommunenes Sentralforbund (KS) viser at det vil koste ufattelige 64.6 milliarder kroner å få skolene i forsvarlig stand. Undersøkelsen avdekker manglende ventilasjon, fuktskader, lekke tak og falleferdige vegger.

Elevorganisasjonen mener at dette helt klart bryter med elevenes arbeidsmiljølov, og tenker nå på om de skal gå til politianmeldelse. Utdanningsforbundet er heller ikke særlig overrasket over resultatet fra undersøkelsen. – Vi må bare beklage at barns arbeidsplass blir så lite verdsatt at de får lov til å forfalle. Et så dårlig arbeidsmiljø er helt uakseptabelt og fører til at elevene lærer mindre, sier Hjetland til VG.

Dugnad

Nå er det kanskje ikke så mye legfolk kan gjøre av store oppussingsprosjekt på skolene, men mye kan gjøres av den jevne oppusser også. Slik som malingsarbeider, flikking av vegger og isolering av vinduer som trekker.

Det er kanskje på tide vi tar kosten i egen hånd, og viser kommunebyråkratene at dette er for viktig til at man kan la skolenes forfalle som i dag. La den berømte norske dugnadsånden vise hva den er god for, og at det ikke bare blir med praten.

PussOpp.no gir deg råd om hvordan du allikevel kan spare strøm i standbymodus.

– Det er nok mange som kjøper en ny TV uten å tenke på dette. Kjøleskap og andre hvitevarer holder et ganske konstant energiforbruk. Med TV øker dette hele tiden, sier prosjektleder Mikael Holst i den svenske Energimyndigheten til svenske E24.

Standbymodus hjelper ikke

Mange nye TVer lar seg heller ikke slå av på vanlig vis. Knappen som bryter strømmen er ofte gjemt bak på TVen, og det er åpenbart ikke meningen at de skal slås helt av mellom bruk. Også standbymodus bruker en del strøm.

(Foto: ClasOhlson)

Enkel løsning Løsningen for å slå TVen helt av, er ganske enkel. Ofte står TVen sammen med annet elektronisk utstyr som en medieforsterker, spillutstyr, DVD-spiller eller en VHS-spiller. I elektrobutikkene finner du forgrenere med master/slave funksjon.

Disse forgrenerne kutter strømmen når masterapparatet er avslått. Eksempelvis kan du sette VHS-spilleren som master.

Når VHS-spilleren er avslått vil strømmen være fullstendig kuttet på slavekontaktene. Ulempen er selvsagt at VHS-spilleren må være påslått for at de andre apparatene skal virke. Det beste er å bruke et apparat som uansett er påslått når du skal se på TV, som master. For eksempel medieforsterker, dersom du bruker det.

Prisen ligger på rundt 200-400 kroner. Undertegnede fant disse på Lidl til 90 kroner stykket, men den tid er desverre over.

Vi har nær 80 timer mer fritid enn enn gjennomsnitts brite i løpet av året.

Dette bør gi tid til mye oppussing

I følge undersøkelsen har nordmenn hele 129,1 timer med fritid i uka. Trekker man fra tid til søvn, mat og sosial omgang er det fortsatt igjen mye tid til å dyrke lidenskapen, oppussing.

Snittet for EUs medlemsland er på 128 timer fritid i uken. Nordmenn er alltså priviligierte med 1,1 time mer fritid i uken. Også vårt naboland i øst kan misunne norske arbeidere denne statistikken.

- Med 40 arbeidsuker i året utgjør disse timene mye tapt produktivitet. Svenskene har mer ferie enn oss, men er likevel på jobb flere timer i året. Det bør bekymre nordmenn, ettersom det helt tydelig svekker konkurranseevnen vår, sier direktør Trine Radmann ved NHOs Brusselkontor til vg.no.

Feil fokus, mener vi i PussOpp.no. Vår konkurranseevne skapes på hjemmefronten, i et nyoppusset miljø. Og kanskje fører også all denne fritiden til at vi faktisk gjør noe, når vi først er på jobb?

Med all denne fritiden i tankene… Hva er ditt neste oppussingsprosjekt?